Da to ble til tre

I går kveld tuslet vi til sengs ca 22:00: Jetlag og lang reisevei hadde tatt på. I løpet av natta våknet vi flere ganger, men tvang oss til å sovne igjen. 08:10 ringte klokka, men snooze-knappen er av og til litt for kjekk. Neste gang Jon så på klokka var 09:15. Opp og hopp, på med klærne, av med skjegget og ned i frokostsalen før serveringen stengte.

Papirarbeid ble gjort og kopier ble tatt før vi tuslet ut i storbyen Guangzhou: Etter Beijing og Shanghai er dette Kinas tredje største by. Babyting ble kjøp inn og praktiske ting ordnet før vi 13:45 møttes i lobbyen for avreise til hentestedet. Her er gjengen i bussen:

Vel fremme kom vi inn i en sal full av folk: Amerikanere, kinesere, nordmenn og andre. Noen drev med ørkesløs venting, andre fikk barn, andre igjen prøvde å få til første tilknytning med hylskrikende barn.

Guiden vår hadde gitt oss rekkefølgen vi ville få våre barn i, og Lisbet og jeg var først ute. Etter en stund kom en mann og en dame med ei lita knette og prøvde å forklare henne høylydt med store bevegelser at dette er Ma Ma og Pa Pa. Hun hadde ikke noen problemer med Lisbet, men trakk seg unna med en morsk rynke i panna når jeg prøvde å hilse på henne. Denne jenta godtar ikke hvemsomhelst uten videre – og bra er det.

Hun fant seg etter hvert godt til rette på fanget til Lisbet mens jeg tryllet frem bokstavkjeks, eplebiter, rosiner og cheerios. Så lenge jeg var en kilde til mat var jeg akseptert.

Mens Lisbet skiftet på Lina snakket jeg med de to fra barnehjemmet og fikk noe nformasjon – men ikke mye. Det lille jeg fikk ble skrevet ned i en bok i påvente at Lina skal bli gammel nok til å forstå.

Så satte vi kursen tilbake til hotellet, nå med fire unger.

Etter litt mer mating: Nestlé spaghetti med kjøttsaus trakk jeg meg tilbake for å gjøre papirarbeid sammen med de andre mens Lisbet badet Lina.

Når jeg kom tilbake var Lina sovnet på brystet til Lisbet. En søt liten engel ligger nå midt i dobbeltsenga og sover. Hun glipper med øynene når det skjer noe, så hun blir ikke flyttet til barnesenga i natt i alle fall.

Oppi alt dette kom Lisbets koffert endelig til hotellet. Lisbet har nå fått klesskift og gode greier og er godt fornøyd.

I morgen tidlig 08:45 setter vi kursen til notarius for å formalisere adopsjonen. Vi setter på klokka 07:30 – hvis ikke ei viss lita prinsess vekker oss før…

 

Categories: Adopsjon, Alvehjem.no, Reise | Tags: | 19 Comments

Siste kveld bare vi to

Da er altså siste kveld hvor vi to er bare vi to tilbakelagt. Vi sto opp 16:00 og organiserte oss litt før vi tuslet ned i baren. Her møtte vi de 3 andre norske parene, smakte på det lokale ølet og pratet sjiit. Deretter bar det til en indonesisk restaurant hvor vi bestilte et utall lekre retter: Fritert blekksprut, satayspyd, kylling i karri, okseskjøtt i en mørk saus, stekt ris, gul kokt ris, spicy kylling og flere andre ting jeg ikke husker.

Til gildet gikk det med 6 store flasker kinesisk øl.

Etter maten tuslet vi tilbake til hotellet. Nå er vi på rommet hvor noen har vært innom med frukt og roser til oss. Klokka er 22:03 lokal tid og det er på tide å legge seg. Vi har fått ca 4 timer søvn siste halvannet døgn så det er greit å bli uthvilt til i morgen.

Frokost i morgen er 09:00.

Categories: Adopsjon, Reise | Tags: | 1 Comment

En sammenlignende studie…

 

Planen for overskrift var først; “Fra vondt til verre”, men så kom jeg i tanker om at dagens situasjon for den blivende Mamma ikke er helt ulik den som alle blivende /nyblevne mødre opplever! Altså; Etter ett ekstra døgn i Paris uten bagasje, kom vi oss på flyet til Kina 12.00 den 8.desember. Dette forløp smertefritt, bortsett fra en del smerter i halebeinet hos den blivende Mamma…( Å sitte 12 timer i et flysete krever krever sin kvinne!) Allerede her begynner likheten, ikke sant? Alt handlet om å få tiden til å gå. Mye av tankende dreide seg om å komme i mål, for ikke å snakke om å få seg en dusj når alt var overstått! Flyselskapet hadde et fantastisk utvalg i filmer, serier osv., så vi rakk å se både amerikansk og kinesisk film. Vi fikk se Jamie Oliver snurre sine panner og vi lærte om Winemaking in America. Jeg bet meg særlig i merke hvordan Jamie laget dressing. Ingenting av dette kommer til å sitte når jeg får bruk for det…

Vi landet i Guangzhou ca 06.30 lokal tid. Den nydeligste måne låg på sin rygg. Han var ikke halvfull engang. Vi gledet oss til å få bagasjen og komme oss til hotellet. Vi skulle bli møtt av guiden Elvin. Ham likte vi allerede. Han hadde fulgt opp med meldinger og mailer i døgnet som hadde gått, så vi skjønte at han var en bra kar. Alt forløp som det skal gjennom passkontrollen og etter litt leting fant vi også bagasjebåndet vårt. Vi tullet med at vi hadde hørt at Charles de Gaulles flyplassen var eksperter på å rote bort bagasje. Ja, skulle du sett! Det hadde vært det eneste som manglet nå!! Nei, vi har nok fått vår skjerv med “bumpy road” for denne turen, så det ordner seg!

…30 minutter senere så snurrer og snurrer og snurrer båndet. Pappas grå koffert har ankommet. Linas rosa var ikke til å unngå å se, der den kom seilende i farger som Wasaskipet kunne misunne den. Mammas koffert da..? Dette har vi vært med om før og det har faktisk hatt en tendens å ordne seg, så panikken fikk ikke bredt seg enda! Vi tar kontakt med “Lost and found”. De hadde ikke fått beskjed om noe gjenværende bagasje i Paris, så de ber oss gå tilbake til båndet for å se enda en gang. Snurr, snurr, snurr… Ingen rød koffert med mitt navn på. Grensen er nådd!

Tårene står i øyekroken og jeg er klar til å bite hodet av de som skulle si noe feil nå! Min kjære kjenner meg heldigvis godt nok til at han gir meg en god klem, for så å ordne opp med papirarbeid osv. Det som redder tårene fra å trille over kanten er at jeg kommer på hva min kjære har i bagasjen! Bjørn Borgs boxershorts i mengder! Ikke ulikt mange andre blivende mødre, så blir det Bjørn Borg som redder dagen…

Categories: Adopsjon, Alvehjem.no, Reise | Tags: | Leave a comment

Den Store Reisen, forsøk nr 2

Det skal mer enn 5 mm slaps til å stoppe den franske flytrafikken permanent. Slapsen er smeltet, vi er tilbake på flyplassen og flyet går om 55 minutter.

Det har vært et interessant døgn: Vi har opplevd både god og overraskende dårlig service, møtt mange interessante folk (sørafrika, England, Ghana, USA m.fl.) og spist flere (ikke spesielt gode) måltider.

Flyplassen er enorm, med egen toglinje mellom terminalene. Planleggingen som er lagt ned i byggingen av Charles deGaulle flyplass er enorm, og logistikken likeså. Avgangshallen (Terminal 2E, bygg M) er enorm.

20121208-102429.jpg

20121208-102516.jpg

Det er store butikker for Prada, Dior, Hérmes og andre luksusmerker. Vi har siklet over whiskyflasker til flere titalls tusen kroner og gått forbi den ene konfektbutikken etter den andre.

På en vegg er det et vakkert grønt bilde. Ved nærmere ettersyn ser vi at det består av levende planter:

20121208-103205.jpg

Nå åpner gate M46 og det er på tide å gå ombord. Neste stopp Guangzhou hvor vår guide møter oss.

Categories: Adopsjon, Reise | Tags: | Leave a comment

Den store reisedagen…

…eller la oss begynne med dagen før DAGEN. Den 6.desember er det meste av praktiske ting gjort. De blivende foreldrene sover lenge. Kanskje siste gang på lenge. Huset må klargjøres for 14 dagers fravær. Fuglene må mates og katten må pusles om. En titalls lykkeønskninger kommer via melding, telefon og sosiale medier. Vi ønskes hell & lykke på vår store reise! Jons kollega Line har tilbudt seg å være både kattepasser og “hotellvert”, da hun bor kun 10 minutter fra Gardermoen. Dette takker vi ja til, så når kvelden den 6. desember kommer, så setter vi kursen i retning Jessheim. Tre kofferter er fylt til randen. Pappas grå. Mammas røde. Linas knallrosa. Katten prekeveres i bilen. Hun vil ikke på tur. Hun liker ikke å være i bur. Hun liker ikke å kjøre bil. Kvalmen setter inn før første sving. Denne dagen greier hun seg hele veien til Jessheim uten å spy. Vi er strålende fornøyd, men her venter større farer for hennes del…
For vår del så venter Line & kjæresten og en varm og julepyntet stue. De har to voksne katter. Man skal jo ikke snakke om vekt, men disse to kattene tror jeg begge veier et tosifret tall. Lille Akira smyger seg langs gulvet. Kvalmen har gitt seg. Angsten har satt inn…
Vi menneskene spiser sushi, snakker om reisen, tar et glass vin, før vi etterhvert går til sengs rundt midnatt. Taxi er bestilt til klokken 04.15. Vi skal neimen ikke gå glipp av denne dagen!!
Det er den 7.desember. Det er Jons fødselsdag. Han må foreløpig nøye seg med et kyss på kinnet og et hviskende “Hurra for deg…” Viktige ting er i ferd med å skje. Han loves champagne senere.
Alt forløper finfint. Den ekstra kofferten til den lille Prinsessen får vi med gratis, da de ikke har kapasitet til å ta imot betaling. Helt OK det. Vi tar frokosten rett ved gate 45. Vi har god tid. En hel time før vi trenger å GO TO GATE. Flyet skal gå klokka 06.35. Den blivende Mamma blir med ett litt tenksom. Akira (katten, ja!)var ikke å se når vi skulle dra denne morgenen. Kvelden før hadde hun installert seg i dusjen (som vanlig). Man roper ikke så veldig høyt klokka fire på morgen når man er på besøk, men mine spede forsøk på å lokke frem katten nyttet ikke. Den blivende Pappa trøstet og sa at hun sikkert hadde funnet veien til vertskapets soverom i løpet av natten. Der gikk jo tross alt grensen for hvor man leter… Men nå hadde jeg altså kommet i tanker om at jeg aldri fikk tatt farvel med katten. Jeg begynte å legge 2+2 sammen og fikk høye summer. Kunne de to “Tosifrede” spist henne til frukost?????? Dette var det som opptok meg når meldingen om forsinkelser kom fra Gate 45. Dårlig vær i Paris. Katten var fort glemt. Nå spøkte det for om vi ville nå flyet videre fra Paris til Guangzhou! Mye frem og tilbake. Beskjed om 4 timers forsinkelse ble etterfulgt av boarding. Vi har akkurat fått på plass håndbagasjen, når vi får beskjed om å gå ut av flyet igjen. Det er ikke mye å få gjort med det dårlige været i Paris. Vi morer oss med å spekulere på hva som er dårlig vær i Paris. Vi føler oss tross alt som verdensmestre i dårlig vær her til lands, så når YR sier sol og + 2 grader i Paris, så mener vi at vi skjønner tegninga;0) Etterhvert som timene går, så skjønner vi at dagens avgang videre til Kina bare er å glemme. Det blir mellomstopp Paris! Lettelsens er stor når vi ser at det heldigvis er daglige avganger til vårt reisemål.
Ca Klokka 09.30 er flyet ferdig aviset. Det er kaldt på Gardermoen denne dagen. Det er klart. Ut flyvinduet ser vi tidenes vakreste soloppgang. Dette tar vi med oss når vi letter og setter kursen mot Paris….
Vår evne til å se lyst på mye kommer fort til overflaten. Tenk! Nå får vi med oss Eiffeltårnet også! Vi vil være fremme i god tid før Den store overleveringen, så alt er bare fryd & gammen! Vi forlater Charles de Gaulle flyplass rundt 15.00. Da har vi rukket å ordne med nye billetter til morgendagen, vi har spist lunsj på Maxim’s bisto. Vi har sett glass blir knust og kelnere som sikkert går 40.000 skritt om dagen. Vi har endog sett “guttunger” i militær uniform med maskingevær, samt at vi har snakket med “andre i samme situasjon” som heller ikke kom videre fra Paris denne dagen. De skulle til Nairobi, Lyon og Timbuktu…
Det begynner å røynde på. Når vår dag har vart omtrent 12 timer, så er vi skjønt enige om at hotellet er tingen. Ikke Eiffeltårnet. Ikke snøslaps i Paris. Ikke mer småpludring på små bistroer. Vi vil til hotellet. Bagasjen er vel forsvart hos bagasjeservice på flyplassen, men vi har til gjengjeld fått utdelt nødtoalettsaker. Ikke mye å skrive hjem om egentlig, men noen timer uten personlige eiendeler skal vel gå! Vel fremme på hotellet møter vi en resepsjonist som kjefter på et indisk følge fordi de er så “dumme” at de ikke skjønner at kortet de har fått utdelt faktisk er nøkkelen til rommet. Hun himler med øynene og skaper seg. Service var ikke hennes beste fag…
Når vi kommer til rommet så har vi utsikt til hotellets ventilasjonsanlegg. Gardiner trekkes for, men så blir vi var en helt uutholdelig pipelyd. Bursdagsbarnet holder ikke ut! “Nok er nok! “sier han og går tilbake til henne som strøk i servicefag. No more ruuums available!! No! No! Hun vil ringe en tekniker for å se hva de kan få gjort. Makan til effektiv kar! Han er på døra før vi har rukket å installere oss. Alt foregår på fransk. Hvem skulle trodd at denne jenta har hatt fransk i 3 år på videregående…? For å gjøre en lang historie noe kortere, så rydder teknikeren så grundig opp, at; VIPS så finner de et nytt rom til oss likevel! Merci beacoup sier jeg!! Nå nytes stillheten og freden her på et lite hotell ved Charles de Gaulles flyplass. I morgen er en ny dag. En ny dag på veien til å hente jenta vår i Kina!

Categories: Adopsjon, Reise | Tags: | 2 Comments

Reiserute

Litt praktisk info om hentereisen:

Fly

Avreise fra Gardermoen på Jons bursdag 7.12. 06:35.
Mellomlander i Paris 09:15 og videre mot Kina 11:15.
Lander i Guangzhou i Kina 8.12. Kl 06:10 lokal tid som er 7 timer foran Norge.

Retur fra Kina 19.12. Kl 23:50 lokal tid.
Mellomlander i Paris 05:35 20.12. og videre 09:40.
Lander på Gardermoen med flight AF2074 20.12. 12:05.

I Kina

Vi har fått plan for hver dag mens vi er i Kina:
0812: Ankomst. Bor på The Garden Hotel. http://www2.thegardenhotel.com.cn/home.php. Møter de andre parene på kvelden.
09.12: Fridag.
10.10: MØTER LINA for første gang!
11.12: Oppmøte og registrering hos notarius.
12.12: Levere søknad om pass for Lina. Lokal sightseeing i The Pedestrian Street.
13.12: Sightseeing Yuntai Garden
14.12: Sightseeing The Six Banyan Temple
15.12: Sightseeing dyrehagen
16.12: Fridag
17.12: Hente pass. Ferdigstille papirer hos notarius.
18.12: Søke om og få visum.
19.12: Hjemreise

Categories: Adopsjon, Reise | Tags: | Leave a comment

Papirene sendt til Kina

Søndag fylte vi ut en bunke skjemaer som ble levert til Adopsjonsforum (AF).

I dag fikk vi bekreftelse på at papirene er OK og er sendt.

Estimert avreise er [drumroll. Kan vi be om absolutt tyssstnaaaad…] 7. desember – min bursdag 🙂

DET er hva jeg kaller bursdagsgave!

Categories: Adopsjon, Alvehjem.no | Tags: | Leave a comment

Endelig telefon!!!

Torsdag 1. november 2012 kl. 13:05 fikk Lisbet telefonen vi hadde ventet på i 7 laaange år: Vi kunne komme til Adopsjonsforum (AF) og hente papirene på ei to år gammel jente.

Lisbet ringte Jon som heiv seg i bilen og kjørte til AF.

Vi hadde visst lenge at papirene var på vei med kurer. Torsdag 25.10. ble datoer bekreftet og vi begynte å vente på telefonen. Mandag 14:00 fikk vi E-post fra AF om at papirene var kommet til Oslo, men at de måtte oversettes fra kinesisk til norsk. Det skulle ta 1-2 dager. Det vi fikk vite senere var at papirene ble sendt tilbake til Kina for oversetting, denne gangen elektronisk.

Temperaturen begynte etter hvert å bli høy blant oss åtte som skal reise sammen, men torsdag 1.11. begynte noe å skje: AF bekreftet at oversettelsene var kommet og at de om kort tid ville begynne å ringe.

To fikk telefon før lunsj, og så ble det heeelt stille. Lisbet og Jon var begge på jobb, men slet med motivasjonen. Så kom altså telefonen.

Jon kjørte til AF, plukket opp en tjukk konvolutt og satte kursen til Grønland helsestasjon. Vi låste kontordøra og åpnet forsiktig konvolutten: Vi så bildene av ei nydelig jente på rett over to år. Hun så litt skeptisk ut på bildene og Jon sa at Lisbet kom til å få konkurranse på å være familiens staeste.

Etter å ha sett oss mette på bildene var det på tide å ringe nærmeste familie. Alle var lykkelige på våre vegne. Vi jublet på Facebook også og fikk nærmere 200 gratulasjoner der de kommende dagene.

Første stopp ble Ikea: Trappa skulle sikres og mye skulle anskaffes. Vi gikk amok og handlet for 1.850 kr – og kom hjem uten trappesikring. Ny tur til Ikea planlegges – denne gangen med handleliste 🙂

Helga er gått med på å bygge bunn i en seng, sette opp en sprinkelseng, male skap og montere lamper. Det er en viss risiko for at denne jenta kommer til å bli bortskjemt…

Søndag ettermiddag fylte vi ut en stor bunke med papirer: Visumsøknader, bekreftelser, skjemaer osv. Alt pinlig nøyaktig for å unngå feil som kunne komme til å hindre oss senere. Vi har valgt navn også, men det kommer vi tilbake til senere.

Hva skjer videre?

Godt spørsmål. Etter at papirene er sendt til Kina vil vi få tildelt en dato for når vi skal møte en dommer og formelt overta foreldreansvaret for jenta. Reisen bygges rundt denne datoen, men det forventes at vi reiser om 4-6 uker, altså midten av desember. Kanskje vi er hjemme igjen til jul?

 

Bilder, mann! Bilder!

Nei, dessverre. Nærmeste familie har fått bilder, men ut over det kommer det ikke noe enda. Vi har ikke foreldreretten enda og har dermed ikke lov til å publisere bilder eller informasjon om jenta.

Vi kommer til å legge ut bilder fra forberedelse og hentereisen, men ingen bilder av jenta før hun er vår.

Besøk?

Vi får se. Mange adoptivbarn trenger ro den første tiden for å bli trygg på sine omgivelser – og sine nye foreldre. Vi kommer til å slippe opp gradvis når vi ser hun er klar for dette. I mellomtiden må folk bare vente 🙂

Categories: Adopsjon, Alvehjem.no | Tags: | Leave a comment

Håvards gratinerte kamskjell

  • Skjær kamskjell muskler i skiver og legg dem ut på et skjell
  • Hell over en dæsj med hvitvin og en splæsj med fløte
  • Strø over litt finhakket hvitløk
  • Revet ost på toppen
  • 20 minutter i ovnen på ca 200 grader
  • Sprø baguetter e.l. ved siden av.
  • Strø litt flaksalt på toppen rett før servering

Skal serveres ved første og beste anledning. Jeg tror jeg legger til litt nykvernet pepper også.

Categories: Dykking, Oppskrifter | Tags: | Leave a comment

Fangstdykk [Dykk 21]

Dykk #21, Eikå, der Ørsta- Volda- og Vartdalsfjorden møtes.

Møtte Håvard og Odd Runar 12:00 på småbåthavna ved Rjåneset. Vil lastet opp båten til Håvard med utstyr, tok på oss tørrdraktene, luer og votter og satte kursen utover Ørstafjorden. Etter ca en halvtime dreide vi styrbord og inn i noen viker på utsiden av Eikå (sånn ca). Odd Runar studerte bunnen med vannkikkert mens Håvard navigerte etter skjøkart på iPhonen. Etter hvert la vi til ved et skjær i ei vik, kastet alt utstyret på land og selet opp utstyret.

Odd Runar dro av gårde på egen hånd mens Håvard tok godt vare på meg. Etter utstyrs- og oppdriftskontroll sank vi ned på bunnen og begynte å speide etter kamskjell. Det tok ikke lang tid før Håvard så det første skjellet. Skjellene ligger ikke oppå sanden slik jeg trodde, men begraver seg i mudderet. Det tar åpenbart tid å trene opp blikket. Litt på samme måte som når man går på sopptur og leter etter kantarell.

Håvard var en god og tålmodig lærer og jeg hadde rimelig bra kontroll på oppdrift og pust. Men når vi kom på land var fangstnettet hans fult, mens jeg hadde hele TRE skjell – og en flaske dekket av rur.

Underveis hilste vi på flere krabber hvor skallet var litt større enn en håndflate. Jeg så flere nydelige sjøstjerner (både lilla og piggete), og en loddrett vegg med mange enorme kråkeboller.

Håvard signaliserte plutselig mot “horisontoen”. Der så vi en enorm fisk fare forbi. Hva slags fisk kan Håvard sikkert svare bedre på enn meg 🙂

Vi fulgte bunnen og var stort sett på dybder mellom 6 og 12 meter. Vannet var så kaldt at sikten var utmerket, men jeg var forbauset av at det ikke føltes kaldt ut på hendene og i ansiktet.

Vel oppe i båten fylte vi en fiskekasse full av kamskjell. Håvard og Odd Runar hadde også tatt hver sin rødspette på kniven. På med lue og votter igjen og så en kopp kaffe før vi satte kursen tilbake til Rjåneset.

Etter å ha tømt båten for utstyr brukte vi en times tid på å rense skjellene. Vi spiste et par rå kamskjell på brygga. Deilig sushi! Odd Runar og jeg delte fangsten ca 50/50. Jeg tok også med en del skjell (skallet, ikke musklene) som blir fine serveringsfat når godsakene skal serveres. Vel på land singelfryste Lisbet skjellene mens jeg tok en varm og deilig dusj.

Takk til Håvard og Odd Runar for godt vertsskap, mye latter og ikke minst lærdom!

Categories: Dykking | 1 Comment