browser icon
You are using an insecure version of your web browser. Please update your browser!
Using an outdated browser makes your computer unsafe. For a safer, faster, more enjoyable user experience, please update your browser today or try a newer browser.

En sammenlignende studie…

Posted by on 09/12/2012

 

Planen for overskrift var først; “Fra vondt til verre”, men så kom jeg i tanker om at dagens situasjon for den blivende Mamma ikke er helt ulik den som alle blivende /nyblevne mødre opplever! Altså; Etter ett ekstra døgn i Paris uten bagasje, kom vi oss på flyet til Kina 12.00 den 8.desember. Dette forløp smertefritt, bortsett fra en del smerter i halebeinet hos den blivende Mamma…( Å sitte 12 timer i et flysete krever krever sin kvinne!) Allerede her begynner likheten, ikke sant? Alt handlet om å få tiden til å gå. Mye av tankende dreide seg om å komme i mål, for ikke å snakke om å få seg en dusj når alt var overstått! Flyselskapet hadde et fantastisk utvalg i filmer, serier osv., så vi rakk å se både amerikansk og kinesisk film. Vi fikk se Jamie Oliver snurre sine panner og vi lærte om Winemaking in America. Jeg bet meg særlig i merke hvordan Jamie laget dressing. Ingenting av dette kommer til å sitte når jeg får bruk for det…

Vi landet i Guangzhou ca 06.30 lokal tid. Den nydeligste måne låg på sin rygg. Han var ikke halvfull engang. Vi gledet oss til å få bagasjen og komme oss til hotellet. Vi skulle bli møtt av guiden Elvin. Ham likte vi allerede. Han hadde fulgt opp med meldinger og mailer i døgnet som hadde gått, så vi skjønte at han var en bra kar. Alt forløp som det skal gjennom passkontrollen og etter litt leting fant vi også bagasjebåndet vårt. Vi tullet med at vi hadde hørt at Charles de Gaulles flyplassen var eksperter på å rote bort bagasje. Ja, skulle du sett! Det hadde vært det eneste som manglet nå!! Nei, vi har nok fått vår skjerv med “bumpy road” for denne turen, så det ordner seg!

…30 minutter senere så snurrer og snurrer og snurrer båndet. Pappas grå koffert har ankommet. Linas rosa var ikke til å unngå å se, der den kom seilende i farger som Wasaskipet kunne misunne den. Mammas koffert da..? Dette har vi vært med om før og det har faktisk hatt en tendens å ordne seg, så panikken fikk ikke bredt seg enda! Vi tar kontakt med “Lost and found”. De hadde ikke fått beskjed om noe gjenværende bagasje i Paris, så de ber oss gå tilbake til båndet for å se enda en gang. Snurr, snurr, snurr… Ingen rød koffert med mitt navn på. Grensen er nådd!

Tårene står i øyekroken og jeg er klar til å bite hodet av de som skulle si noe feil nå! Min kjære kjenner meg heldigvis godt nok til at han gir meg en god klem, for så å ordne opp med papirarbeid osv. Det som redder tårene fra å trille over kanten er at jeg kommer på hva min kjære har i bagasjen! Bjørn Borgs boxershorts i mengder! Ikke ulikt mange andre blivende mødre, så blir det Bjørn Borg som redder dagen…

Leave a Reply