browser icon
You are using an insecure version of your web browser. Please update your browser!
Using an outdated browser makes your computer unsafe. For a safer, faster, more enjoyable user experience, please update your browser today or try a newer browser.

Den store reisedagen…

Posted by on 07/12/2012

…eller la oss begynne med dagen før DAGEN. Den 6.desember er det meste av praktiske ting gjort. De blivende foreldrene sover lenge. Kanskje siste gang på lenge. Huset må klargjøres for 14 dagers fravær. Fuglene må mates og katten må pusles om. En titalls lykkeønskninger kommer via melding, telefon og sosiale medier. Vi ønskes hell & lykke på vår store reise! Jons kollega Line har tilbudt seg å være både kattepasser og “hotellvert”, da hun bor kun 10 minutter fra Gardermoen. Dette takker vi ja til, så når kvelden den 6. desember kommer, så setter vi kursen i retning Jessheim. Tre kofferter er fylt til randen. Pappas grå. Mammas røde. Linas knallrosa. Katten prekeveres i bilen. Hun vil ikke på tur. Hun liker ikke å være i bur. Hun liker ikke å kjøre bil. Kvalmen setter inn før første sving. Denne dagen greier hun seg hele veien til Jessheim uten å spy. Vi er strålende fornøyd, men her venter større farer for hennes del…
For vår del så venter Line & kjæresten og en varm og julepyntet stue. De har to voksne katter. Man skal jo ikke snakke om vekt, men disse to kattene tror jeg begge veier et tosifret tall. Lille Akira smyger seg langs gulvet. Kvalmen har gitt seg. Angsten har satt inn…
Vi menneskene spiser sushi, snakker om reisen, tar et glass vin, før vi etterhvert går til sengs rundt midnatt. Taxi er bestilt til klokken 04.15. Vi skal neimen ikke gå glipp av denne dagen!!
Det er den 7.desember. Det er Jons fødselsdag. Han må foreløpig nøye seg med et kyss på kinnet og et hviskende “Hurra for deg…” Viktige ting er i ferd med å skje. Han loves champagne senere.
Alt forløper finfint. Den ekstra kofferten til den lille Prinsessen får vi med gratis, da de ikke har kapasitet til å ta imot betaling. Helt OK det. Vi tar frokosten rett ved gate 45. Vi har god tid. En hel time før vi trenger å GO TO GATE. Flyet skal gå klokka 06.35. Den blivende Mamma blir med ett litt tenksom. Akira (katten, ja!)var ikke å se når vi skulle dra denne morgenen. Kvelden før hadde hun installert seg i dusjen (som vanlig). Man roper ikke så veldig høyt klokka fire på morgen når man er på besøk, men mine spede forsøk på å lokke frem katten nyttet ikke. Den blivende Pappa trøstet og sa at hun sikkert hadde funnet veien til vertskapets soverom i løpet av natten. Der gikk jo tross alt grensen for hvor man leter… Men nå hadde jeg altså kommet i tanker om at jeg aldri fikk tatt farvel med katten. Jeg begynte å legge 2+2 sammen og fikk høye summer. Kunne de to “Tosifrede” spist henne til frukost?????? Dette var det som opptok meg når meldingen om forsinkelser kom fra Gate 45. Dårlig vær i Paris. Katten var fort glemt. Nå spøkte det for om vi ville nå flyet videre fra Paris til Guangzhou! Mye frem og tilbake. Beskjed om 4 timers forsinkelse ble etterfulgt av boarding. Vi har akkurat fått på plass håndbagasjen, når vi får beskjed om å gå ut av flyet igjen. Det er ikke mye å få gjort med det dårlige været i Paris. Vi morer oss med å spekulere på hva som er dårlig vær i Paris. Vi føler oss tross alt som verdensmestre i dårlig vær her til lands, så når YR sier sol og + 2 grader i Paris, så mener vi at vi skjønner tegninga;0) Etterhvert som timene går, så skjønner vi at dagens avgang videre til Kina bare er å glemme. Det blir mellomstopp Paris! Lettelsens er stor når vi ser at det heldigvis er daglige avganger til vårt reisemål.
Ca Klokka 09.30 er flyet ferdig aviset. Det er kaldt på Gardermoen denne dagen. Det er klart. Ut flyvinduet ser vi tidenes vakreste soloppgang. Dette tar vi med oss når vi letter og setter kursen mot Paris….
Vår evne til å se lyst på mye kommer fort til overflaten. Tenk! Nå får vi med oss Eiffeltårnet også! Vi vil være fremme i god tid før Den store overleveringen, så alt er bare fryd & gammen! Vi forlater Charles de Gaulle flyplass rundt 15.00. Da har vi rukket å ordne med nye billetter til morgendagen, vi har spist lunsj på Maxim’s bisto. Vi har sett glass blir knust og kelnere som sikkert går 40.000 skritt om dagen. Vi har endog sett “guttunger” i militær uniform med maskingevær, samt at vi har snakket med “andre i samme situasjon” som heller ikke kom videre fra Paris denne dagen. De skulle til Nairobi, Lyon og Timbuktu…
Det begynner å røynde på. Når vår dag har vart omtrent 12 timer, så er vi skjønt enige om at hotellet er tingen. Ikke Eiffeltårnet. Ikke snøslaps i Paris. Ikke mer småpludring på små bistroer. Vi vil til hotellet. Bagasjen er vel forsvart hos bagasjeservice på flyplassen, men vi har til gjengjeld fått utdelt nødtoalettsaker. Ikke mye å skrive hjem om egentlig, men noen timer uten personlige eiendeler skal vel gå! Vel fremme på hotellet møter vi en resepsjonist som kjefter på et indisk følge fordi de er så “dumme” at de ikke skjønner at kortet de har fått utdelt faktisk er nøkkelen til rommet. Hun himler med øynene og skaper seg. Service var ikke hennes beste fag…
Når vi kommer til rommet så har vi utsikt til hotellets ventilasjonsanlegg. Gardiner trekkes for, men så blir vi var en helt uutholdelig pipelyd. Bursdagsbarnet holder ikke ut! “Nok er nok! “sier han og går tilbake til henne som strøk i servicefag. No more ruuums available!! No! No! Hun vil ringe en tekniker for å se hva de kan få gjort. Makan til effektiv kar! Han er på døra før vi har rukket å installere oss. Alt foregår på fransk. Hvem skulle trodd at denne jenta har hatt fransk i 3 år på videregående…? For å gjøre en lang historie noe kortere, så rydder teknikeren så grundig opp, at; VIPS så finner de et nytt rom til oss likevel! Merci beacoup sier jeg!! Nå nytes stillheten og freden her på et lite hotell ved Charles de Gaulles flyplass. I morgen er en ny dag. En ny dag på veien til å hente jenta vår i Kina!

2 Responses to Den store reisedagen…

  1. Áslaug

    Aawww hvað það er skemmtilegt að geta fylgst með ykkur í þessari ævintýraferð elsku Lisbet og Jon (þó svo að ég skilji ekki allt 😉 ) Hlakka mikið til að lesa næsta blogg. Óska ykkur góðrar ferðar og gangi ykkur allt í haginn. Knús frá okkur öllum í Miðfelli. Kær kveðja, Áslaug og Gunnlaugur. Ps. Elín og Magnús voru svo glöð að fá bréfið frá þér 🙂

  2. Line kattepasser

    De tosifrede (faktisk er ingen av dem det, men den største veier nok likevel 3gangern i forhold til lille, spretne Akira) har funnet seg til rette med nykommeren.
    Pjuska (den minste av de store) har vist seg å være litt av en mobber. Hun har trasket hvileløst fra etasje til etasje og fra rom til rom på jakt etter den frekke innflytteren, og har jaget henne skanse til skanse. Til slutt ble Pjuska resolutt hevet ut så Akira kunne få en liten pause. Da ble det både mat og drikke og en hvil, og etter det har ting roet seg, og Pjuska har noe motvillig avfunnet seg med situasjonen.

    Rufsen, den rufsete sjukilos dotten, lot seg ikke affisere nevneverdig, og har igrunnen nøyd seg med å observere, og har blitt sett vennlig sittende en halvmeter fra nykomlingen. Så krabbet han oppi kurven sin og har stort sett vært der siden. En gammel kattemann og en vennlig sjel, stort sett.

    Akira har funnet ut at trappen er et godt sted både for søvn og lek, og kan takke klørne for at hun ikke har fått flere brutale møter med trappen i etasjen under.
    Pjuska fant buret til Akira, det passet visst å sove i, men jeg mistenker at det er et ledd i mobbekampanjen, for nå lukter det av henne der, og det er ikke sikkert Akira er udelt begeistret for det, når buret i utgangspunktet ikke er verdens beste sted.

    Alt i alt synes jeg det har gått riktig bra så langt, så dere kan bare konsenterere dere om det som skal der dere er. Lykke til!

Leave a Reply