browser icon
You are using an insecure version of your web browser. Please update your browser!
Using an outdated browser makes your computer unsafe. For a safer, faster, more enjoyable user experience, please update your browser today or try a newer browser.

Alt har en ende…

Posted by on 19/12/2012

…også vårt fantastiske opphold her i Guangzhou, Kina. Her lever vi i vår egen lille boble. Vi gleder oss selvsagt til å komme hjem, men… Her leves vårt lille familieliv på omtrent 25 kvadrat. Alle vet hva resten av familien gjør til enhver tid. For Lina har dette vært svært viktig. Går Mamma på do, så vil hun gjerne sjekke at det er der hun er. Skal Pappa koke vann til melkeflaska, så er det fort gjort å finne ut av det også. Vi går til deilig frukostbuffet hver morgen. At egg, ris, biter av kjøtt m.m ligger strødd rundt bordet etter oss slipper vi å forholde oss til. Vi bare ser skyldbetynget på personalet og sier ; We are SO sorry! Maybe better tomorrow…?!

Vår gode guide Elvin kan ikke få nok skryt! Han organiserer oss. Sørger for at vi har med det vi skal og at vi kommer oss dit vi skal når vi skal dit! Har vi ekstra ønsker så stiller han opp. Han ordner med konsulat, politi, pass, notarius. You name it! Han er en underfundig fyr. Når jeg spurte ham hvor mange ganger han hadde vært i en bestemt park her om dagen, såg han energisk på meg og svarte; This is the first time. Today! I kveld har han tatt flere av oss med på elvecruise på Pearl River. Dette er Kinas 3. lengste elv. Et  nydelig kveldscruise som lar Guangzhou vise seg fra sin absolutt beste side. Spektakulært er et ord som sitter langt inne hos meg, men jeg tror det må være dekkende for den fargeprakten som spraker på begge sider av elven. Opplyste broer, båter på elven, skyskrapere og tårn. TV tårnet her i byen er verdens nest høyeste.Guangzhou er en by med 16 millioner innbyggere. Vi har bare sett biter og deler, men vet at denne plassen for alltid vil være spesiell for vår familie. Dette er en slik tur som man lengter tilbake til før den er over…

En kort gåtur unna hotellet og de andre eksklusive byggene i området, lever vanlige kinesere sine helt vanlige liv. I små gater foregår helt vanlige ting. Vesker selges. Blomster bindes. Helt vanlige folk blir barbert, mens kone og barn tar en rast i nabostolen. Grønsaker legges omhyggelig i sine kurver, før de skal selges. En skilpadde padler rundt i en liten balje foran en liten butikk. (Jeg velger å tenke at den sikkert skal bli noens kjæledyr ;O)) På 5 kvadrat greier to kvinner å brødfø en familie med å selge klær. Stekte ender henger elegant etter sin hals over grillen. Det sies at kinesere spiser alt med fire bein, unntatt bordet og alt med hale, unntatt toget! Jeg er tilbøyelig til å tro det, når jeg ser hva vår lille kineser kan dytte i seg…     Vi har nok hovedsaklig opplevd Guangzhou som en svært moderne og hektisk by. Det sies å være en av Kinas travleste handelssteder. Skyskraper på skyskraper så langt øyet ser. Kontrastene er likevel store.

Dagen i dag, den 18. desember ble en merkedag for oss på flere måter. I lobbyene på hotellet, før vi skulle til konsulatet for å hente Linas kinesiske pass, tok hun fast tak i både mamma og pappas hånd, før hun stabbet avgårde mot utgangen. Dette var en ny milepæl. Hun og pappa tøyser og fjaser mye. Den strenge rynken som av og til kommer mellom øyenbrynene hennes, er heldigvis sjeldnere og sjeldnere å se. Pappa kan kysse og “nafse” på henne. Spesiellt hvis hun har savnet ham litt!

Tiden flyr! Før dette innlegget er ferdig har det plutselig blitt den 19. desember og det er vår aller siste dag i Guangzhou for denne gang! Vi har hatt vår siste frukost her på hotellet og det meste har blitt pakket ned. Lina og Pappa leker på gulvet med små lilla søppelposer. Meter på meter rives ut av posen sin. De bytter hender mellom Lina og Pappa. De øver på Takk! og Værsågod! Pappa ruller sammen og Lina river ut! Sånn går nu dagan!

Vi er fire par på tur sammen og henter hjem 4 barn. Alle de andre har vært tilbake på barnehjemmene til barna sine. Den ene av foreldrene har dratt for å se, forevige og kanskje skjønne litt mer av hvordan disse små har levd livet sitt frem til vi fikk dem. Linas barnehjem ligger såpass langt herifra, at anledningen ikke bød seg denne gangen. Vi har tenkt at vi kan dra dit hvis Lina ønsker det selv senere. Et lite plaster på såret er det derfor at vi får mulighet til å levere en pose med  ting og tang til Elvin, som han igjen leverer til et barnehjem som trenger det. Her har vi lagt igjen bleier, kremer, sko, mat, leker m.m

Vi er så glade for alle hyggelige tilbakemeldinger vi har fått & er GLADE over at så mange følger med oss på turen! Tusen takk til hver og en av dere! Nå gleder vi oss til å komme hjem og få vise frem Frøken Lina og alt som hun er & kan. GLED DERE!!! Den 20. desember lander vi på Gardermoen. I god tid før jul. Den beste julegaven har vi med som håndbagasje…

3 Responses to Alt har en ende…

  1. Linda Halse Digernes

    For ei nyydelig jente! Og bileta de legg ut er utruleg beskrivande. God tur heim!! Heldige vesle Lina 🙂

  2. Faster Tesa

    Vilken fin dagbok det blir! Lina kommer garanterat att uppskatta den när hon blir större och intresserad av sin barndom och ursprung. Nu är det inte långt kvar tills ni landar på Norsk mark. Hoppas flygresan går bra med söta lilla Lina. Längtar efter att få träffa henne men jag förstår att det kommer dröja ett tag. Kram till hela familjen <3

  3. Wencke Olsen

    Gratulerer så mye med en nyyyydelig jente, dette var koselig 🙂 Håper hjemreisen gikk fint og at Lina finner seg fort til rette i sitt nye hjem. Riktig god jul til dere alle tre. Klemmer fra oss i Dagali

Leave a Reply