browser icon
You are using an insecure version of your web browser. Please update your browser!
Using an outdated browser makes your computer unsafe. For a safer, faster, more enjoyable user experience, please update your browser today or try a newer browser.

3. juli: Dalwhinnie og Rothes

Posted by on 03/07/2010

Etter en god frokost på Spittal of Glenshee satte vi kursen mot destilleriet Dalwhinnie – et av Gerds favorittdestillerier. Vi kjørte omtrent rett vest og kom til en koselig liten landsby. Siden vi hadde en liten time på oss før neste omvisning startet dro vi ned i landsbyen for litt mat. Vi stoppet på The Tea Room hvor de hadde et omfattende utvalg i te (naturligvis) kaffe, kaker, kjeks, smørbrød og varmretter. Koselig sted, men litt for moderne i forhold til hva jeg ventet av et terom: Jeg så for meg et intimt, koselig rom med porselenskopper, damaskduker og gamle damer. I stedet var det ganske hipt og moderne – til og med internettilgang for gjestene.

Litt før kl. to dro vi til destilleriet. Vi ble raskt tatt gjennom prosessen med å lage whisky, besøkte et lagerrom med noen få tønner, ut i butikken, fikk et glass i handa og takk og farvel. Dette var tredje destilleriet jeg var på, og omvisningen var ærlig talt den dårligste. Når de i tillegg brukte mye tid til å snakke om andre whiskyer kjeden eier, og fortalte at whiskyen blir sendt vekk for lagring og modning, mistet jeg dessverre mye av min interesse for Dalwhinnie.

I butikken fant vi likevel en del gode ting (ikke Dalwhinnie) og noen fine glass som vi kjøpte. Vi satte oss i bilen, litt desillusjonert og med forståelse for hvorfor Dalwhinnie whisky aldri hadde toppet favorittlistene våre.

Vi tok turen rett øst, forbi Spittal of Glenshee, og nordover. Utpå kvelden kom vi til Eastbank Hotel hvor vi ble tatt imot med åpne armer. Eastbank Hotel er et lite vertshus med 8-10 rom for utleie. Fine, rene og enkle rom med det man trenger for å trives: TV (som vi ikke brukte), bad og dusj, kaffetrakter og tekoker. Sengene var fine, rommene store og badene uten vegg-til-vegg tepper.

Maureen og Arthur driver stedet sammen med en gjeng ansatte. Atmosfæren var veldig hyggelig og de gjorde alt for å få gjestene til å trives. Humoren til alle var svært Nordnorsk selv om et par av servitrisene trengte litt tid på å finne ut hvor de hadde oss.

Idet vi sjekket ut noen dager senere, jeg med en kasse whisky under armen, sa Maureen: Hvis du faller og kjenner at det renner varmt nedover lårene – be til Gud om at det bare er blod…

Kveldsmaten var en nyyyydelig lammestek med saus, poteter og grønnsaker til.

Leave a Reply