browser icon
You are using an insecure version of your web browser. Please update your browser!
Using an outdated browser makes your computer unsafe. For a safer, faster, more enjoyable user experience, please update your browser today or try a newer browser.

Femte dykk: Ørsta

Posted by on 20/09/2008

20.9.08, Rjånes, Ørsta

Dykket sammen med min kompis Harald Fauske. Han er en meget erfaren dykker og jeg var godt komfortabel med å å ha ham som buddy (dykkepartner) under minn første “private” dykk.

Jeg hadde tre utfordringer som til sammen gjorde starten noe slitsom:

  • Dette var første dykk med tørrdrakt
  • Dette var første gang jeg ikke dykket fra båt
  • Jeg hadde et for lett vektbelte som ikke ville sitte på plass

Drakten: Det er to måter å styre oppdriften på; man kan pumpe luft i vesten (BCD) eller i drakten. Jeg slet en del med å finne ut om jeg skulle fylle luft i drakten eller i BCDen, for ikke å snakke om hvordan jeg skulle tømme luften ut igjen. Jeg fikk det il etter hvert, men gjett hvor jeg kavet i begynnelsen!

Dykke fra land: Slitsomt! Så enkelt kan jeg oppsummere starten. Man drar på seg varme klær og så en trang og tung drakt. Noen som nevnte badstue? Så hekter man på seg ca 16 kg bly og en svintung luftflaske. Så på med svømmeføttene. Så var det å gå baklengs ut i vannet og prøve å finne fotfeste blandt rullesteiner. Jeg prustet og peste som en hval før jeg kom langt nok ut til at jeg begynte å flyte, svetten silte og jeg trodde jeg skulle bli kokt. Å komme ut i det kalde vannet var rett og slett herlig!

Løst belte: Beltespennen klarte ikke å låse beltet, så det løsnet i ett kjør og skled ned på knærne. Skjedde også under selve dykket et par ganger. Du føler deg ganske dum når du er på 10-15 meters dyp og må hepse opp vektbeltet som om det var en for stor bukse smiley

Vi så rødnebb, anemoner, kråkeboller og sjøstjerner.

Dykket varte 45 minutter og maks dybde var 19,5 meter.

Så var det å komme seg opp igjen. Jeg fyllte luft i drakten og i BCDen og lå snart og duppet behagelig på rygg på overflaten. Jeg padlet meg inn til land med rolige, late tak med svømmeføttene. Da innså jeg tabben. Jeg hadde blåst opp drakten som en michelinmann: Jeg kunne nesten ikke røre meg, langt mindre komme meg over på mage og få beina i bakken. Mens jeg kavet slo jeg handa i en stein så vannet rundt meg ble farvet rødt av blod. Å tømme drakten på overflaten er ikke så enkelt: For det første er det ikke noe trykk til å få ut lufta, for det andre riskikerer man å gå rett til bunns når man har fått ut lufta. Bambi på isen hørtes kjent ut…

Harald fikk meg på grunt vann og fikk snudd meg. Med blybeltet ned på knærne vaklet jeg meg i land.

Det var et fantastisk dykk, men jeg måtte bare innse at jeg enda har mye å lære!

Leave a Reply